Det er viktig med digital forståelse i dagens samfunn, og bruk av digitale tjenester eller applikasjoner er et viktig redskap i hverdagen. Nå klarer man seg nesten ikke uten smarttelefon for å ta offentlig transport, parkere eller betale regninger. Internett kan også være en god kilde for å finne informasjon om alt du ønsker, fra å lære et språk til å reparere en sykkel.

Men noen ganger mister man kontrollen over bruken da nettsider ofte er laget for å få deg til å være lengst mulig der og bruke penger. De fleste nettsider som skal tjene penger ønsker at du skal bli fristet av reklamen som popper opp.

Vi har vel alle opplevd å starte med å søke på noe enten på Google eller Youtube bare for å få forslag om andre lignende temaer som gjør at vi ender opp et helt annet sted og slett ikke har funnet ut hva vi egentlig ønsket å finne.
De fleste holder kontakt med venner og familier ved hjelp av sosiale medier. Det er billig og bra. Men en fare med bruk av sosiale medier er at det kan føre til dårlig selvtillit. Det er lett å søke etter bekreftelse på at vi har spennende liv slik at vi legger ut bilder av livene våre og forventer at noen skal ”like” det vi gjør.

Jakten på denne bekreftelsen kan ta mye tid, særlig når vi i tillegg ser på andres sider og sammenligner oss selv med dem og føler oss dårligere fordi våre egne liv ikke ser så bra ut.

Mens mange voksne bruker Facebook, har ungdommene for lengst gått over til andre plattformer og applikasjoner som Snapchat, Instagram, Tic Toc, der informasjonen foregår mer og mer direkte en-til-en og ”her og nå”. Kartlegginger viser at også voksne tilbringer altfor mye tid på spill og sosiale medier, så barna er ikke de eneste med problemer. Gjennomsnittsalderen på spillere i Norge er 31 år.

Jenter tilbringer mye mer tid på sosiale medier enn gutter. Guttene spiller mer, men det trenger ikke å være et problem hvis det ikke går utover skole, familie og andre fritidsaktiviteter.

Men utfordringen for mange familier er når man skal si stopp. Det er ikke lett når barna sammenligner seg selv med andre og blir sinte når de ikke får lov til å spille, og da er det viktig å ha en god dialog fra de var små.

Foreldrerollen blir annerledes når man bor i Norge fordi barn har andre rettigheter her enn de kanskje hadde i ditt hjemland. Der hadde foreldre automatisk respekt og et nei betyr «nei». I Norge forventes det at man må snakke med barna og ta hensyn til deres meninger.

Dialogen krever at man forstår hverandre og ser verden gjennom den andres blikk. Det er viktig at foreldrene setter seg inn i barnas hverdagsliv med spill slik at de forstår hvorfor barna bruker så mye tid på sosiale medier eller spill. Spill og sosiale medier er en del av livet som ikke vil gå over, så man må sammen lære å håndtere å bruke mediet på en god måte.

Dette kurset er laget for deg som vil forstå mer om spill og spillavhengighet og hvordan du kan sette grenser og hjelpe dine barn å sette grenser for seg selv når det gjelder spilling for å unngå problematisk spilling.

Kurset vil ta for seg forskjellige temaer, og du kan velge om du vil gå gjennom alle i rekkefølge, eller om du kan ta litt her og litt der. Vi vil først gå gjennom noen fakta og myter om spill, som hva slags spill som finnes, er spilling farlig for barn, blir barn voldelige av å spille osv i modul 1.

I modul 2 går vi mer inn på spillingens psykologi for de som er interessert i det.

I modul 3 skal vi se litt på hva foreldre kan gjøre for å regulere barnas spilling eller få hjelp hvis det har gått for langt.